De yngste i familien visste mye om no-dig, så her måtte den eldre generasjonen lese seg opp. Men vi skjønte at dette er fremtidens dyrkingsmetode. Så spennende å lære noe nytt!
Vi følger ikke prinsippene etter No-dig 100%, men er veldig inspirert av det. Kort fortalt handler det rett og slett om å ikke forstyrre jorda for mye med graving og romstrering. Da vi laget våre bed la vi lagvis jord og kugjødsel med papp i bunn. Etterhvert ønsker vi å lage egen kompost som vi topper opp bedene med hvert år. Når vi høster inn lar vi røtter ligge igjen i jorda hvor de brytes ned. Den eneste jorda som blir omvendt er potetåkeren - der er det gøy å gå på skattejakt etter poteter! Isak skjønte fort at det var "nam nam" som lå begravd i jorda og ble en ivrig skattejeger.
Men før vi kunne plante i bedene våre måtte vi gjøre klar jorda...Det vil si å fjerne 5 store forvokste syringtre, noen gamle slitne bærbusker og mye kratt. Og alt måtte selvfølgelig graves for hånd! - For en jobb! Puh, her ble det meste gjort av Bæssa, og han tok det som trening for kroppen. Men det ble kanskje litt i overkant mye graving. Ikke bare graving, men alt skal jo også fjernes og kjøres bort.
Vi glemte fort hvor mye arbeid det var når vi endelig kunne begynne å lage kasser og bestemme hva vi skulle ha i kassene
Selve Kassene:
Tremateriale, vi tok den dobbel, så de er ca. 40 cm dype. De er gravd noe ned i bakken, så det er bare den øverste som er synlig.
Underlag:
papp, flis, hagejord levert i store sekker av leverandør med kranbil
Innholdet i kassene:
Hvitt tre 48mmX198mm. Vi tok de dobbel, så høyden ble nesten 40cm. De er noe gravd ned i jorden.
Jord: gartnerjord fra Lindum
Kugjødsel: i sekker fra hagesenter
Forholdsvis 1 del kugjødsel og 2 deler med jord, godt blandet i kassene.
Når man bruker hvitt tre må man være forberedt på kortere levetid. Men å bruke impregnert materiale, ble helt feil for oss.
Rundt kassene:
Papp(godt vannet) med treflis rundt, som vi hentet hos en bonde.